Nuvel, jeg har aldri vært god på konseptet med venting. I sommer fikk jeg hentet noe stein som var tenkt til å lage ei lita trapp ned fra midt foran døra og rett ned. Ideen kom i vår, da jeg bar fram og tilbake plantebrett til herding, og sklei mer eller mindre ukontrollert ned den samme skråningen. Og klatret opp igjen. I tillegg har mannfolket bygget meg et potteskur nedenfor - der skråningen stopper.
Ei trapp ned letter tilgangen betraktelig.
I går og i dag har jeg spadd grus og singel, og lempet stein. Tilpasset så trinnene skal ligge stødig, funnet mindre stein som passer langs trappekanten for å hindre grus i å trille inn på trinnene. Og begynt så smått å stable bruddstein i front til bedkant.
Da skulle det ligge bra tilrette for å lage et ordentlig grusbed her neste år, med fjellhageplanter som ikke trenger nevneverdige mengder av hverken jord eller vann for å trives. Planter jeg aldri har fått til før, ettersom jeg bor i skogen, og har jord som er i overkant fuktig ellers på tomta.