Ånderdalen nasjonalpark er ett ca. 125 kvadratkm stort vernet område på den sørlige delen av Senja. For oss betyr det ett godt kvarters kjøretur før vi kommer til området. Jeg husker nasjonalparken som utfartsområde for skoleklasser og har nesten ikke vært der siden jeg gikk på barneskolen.
I dag tok jeg ungene med, pakket pølser og brus, og ved, i sekken og dro avgårde sammen med en venninne og hennes to søte små. Vi kjørte til Tranøybotn og gikk derfra. Turen gikk over myrer, bratte steinurer og slette fine områder. Det er lagt ut plankestier over de våteste områdene så det er greit å komme seg fram uten å gå store omveier rundt myrer og bekkefar.
Vi gikk i to timer innover i dalen, til en fin foss hvor det er bålplass. Her fikk ungene grille pølsene vi hadde med, og vi fikk en vel fortjent pust i bakken.
En stor del av vegetasjonen er gammel furuskog. Trærne står lenge etter at de er døde, og blir etterhvert sølv-hvite treskeletter som gir skogen et trolsk og urskogaktig preg.
Det er ganske fint, ikke sant?
