Normalt er det tele i pallekarmene mine til midten/slutten av mai, og de siste dagene av mai eller de første dagene i juni går oftest med til å grave ugressrøtter ut av karmene, vende jorda og spa inn kugjødsel.
Så ikke i år. I dag har eg trosset vond rygg og begynt vårarbeidet i kjøkkenhagen. Ripsbuskene er kraftig beskjært - nærmest skamfert. I karmene har jeg fått ryddet unna restene fra fjordåret, og fjerna ugressrøtter. Lauv og rusk på plankedekket er raket bort, og jordbærkarmene er ryddet.
Høsten er ikke min tid i hagen; jeg liker ikke hagearbeide da, når alt visner ned og ser heller begredelig ut. Derfor blir det alltid stående igjen til neste år, det som ikke blir høstet og tatt inn. Da jeg avslutta sesongen i høst, hadde jeg gitt opp rosenkålen. Vi har rett og slett for kort og kjølig sommer til sånt. Ikke en eneste liten kart var å spore på plantene. Når jeg i dag fjernet restene, fant jeg flere rosenkåler i normalstørrelse. De må altså ha fortsatt å vokse etter at frosten meldte seg. Kjekt å vite. Lukta av den bløte, halvråtne hodekålen som stod igjen skal jeg unnlate å beskrive nærmere......tabbe å la den stå igjen. Definitivt diger tabbe! Og i gulrotkarmen fant jeg disse:
Litt smårydding i bedene har jeg også fått gjort i dag, og raket en del av plenen. På et normalår er ikke plenen tørr nok til å rakes til 17.mai engang!
Litt blomstring blir det også i godværet:
Hvit blåveis i vestkantbedet. Mobilen tar dårlige bilder av hvitt, ser jeg.
De botaniske crocusene kommer for fullt. Herlig :D