De siste dagers godvær har fått fart på gammelsnyen, og inne ved veggene tiner bedene fram. Det vekker hagelysten til live igjen. Så selv om det meste av hagen fremdeles er dekket av en solid snødyne har jeg vært ute og gjort hagearbeid i dag.
Bedet under verandaen, det som ha svart vortepapp bak seg var første "offer" i dag. Jeg gjorde det enkelt; Tok tak i en ende og rullet av det øverste laget, som stort sett bestod av levermose, og fjernet fjordårets planterester. Nå må jeg fylle på mer jord der.
På framsiden av huset har peonene tint fram og de innerste 30 centimetrene av bedet er bart. Her har jeg fjernet fjorårets rester.
Det er nok for tidlig, sånn egentlig. Vi kan enda få mye frost. Men når all snøen er borte og plener skal rakes og alle bed ryddes samtidig, så blir det gjerne litt i overkant mye. Greit med alt som er gjort, tenker jeg.
Det er ikke bare bedene som kommer fram. I dag fant jeg plantespaden, som jeg lette etter i forrige uke. Den har ikke ligget UNDER snøen, men INNI snøen. Med andre ord har den havna der i løpet av vinteren. Åssen har jeg greid det? Og ugresset kommer trofast som alltid, her demonstrert med noen flotte eksemplarer av arten Krattmjølke. De har vandret til plantehimmelen nå.
Krokusen spirer. Og lerkesporen og småhjertet i salig blanding. A sight for sore eyes :)
