skal man høste, har jeg latt meg fortelle. I kortreistmatens ånd ble derfor deler av våren tilgodesett kjøkkenhagen, med spavending, ugressfjerning, gjødsling, planting av nyinnkjøpte broccoli-, blomkål- og rosenkålplanter, potetsetting og mer eller mindre jevn fordeling av rødbete- og gulrotfrø. Og salat, glem for all del ikke salaten. Og vårløken.....
Sommeren gikk, det spirte mer eller mindre her og der. De forskjellige kålplantene så akkurat passe frodige ut, i den forstand at de var grønne. Særlig større ble de ikke. I gulrotbedet spirte det sparsomt og ujevnt og tynt og rødbetene gadd ikke å beære gartneren med en eneste liten fillespire. Potetriset glimret med sitt nesten totale fravær.......og sånn gikk nå den sommeren.
Etterhvert kunne vi meske oss med (litt) selvdyrket grønt i salaten. Både plukksalat og vårløk smaker akkurat like godt selv om de er bittesmå og løkplantene har omtrent ulltrådtykkelse. Og potetriset var fremdeles irriterende fraværende.
Nå har jeg høstet. Det ble akkurat nok broccoli til EN middag. Blomkålen har i skrivende stund fremdeles ikke produsert den minste lille antydning til blomkål, og rosenkålen ser bare grønn og frisk ut uten noe som minner om høstbare deler.
Og poteten? Den har jeg tatt opp:
Mesteparten av gourmetpoteten Blue kongo er faen meg mindre enn Coop sine kikkerter......de fikk være fyllmasse i en gryte. Gulrøttene gikk i samme gryta, de trengte slett ikke å deles hvis noen innbiller seg det. En munnfull i hver gulrot, er visst mottoet i år.
Og neste år? Da er det selvsagt på'an igjen...skam den som gir seg. Da får vi sikkert en vanvittig god sommer og grønnsaker som formelig spruter opp av jorden og vi lever kortreist og krampesunt med hjemmeavlet mat.....sant?