Det er ett problem med gressplen som gror inn i bedene. Jeg har størst problem med det i skråningen på vestkanten av eiendommen, hvor det ligger store steiner som jeg har plantet innimellom. Ellers i hagen har jeg gravd ned vortepapp eller annet langs bedkanten for å stoppe gresset. Det gjør vedlikeholdet veldig mye enklere. Men altså; vestkant-bedet:
Bedet er langt og svinger rundt en liten opphøyning i hjørnet av tomten. Det har kommet til litt etter litt, ettersom jeg har fått kloa i store gode steiner til å bygge av. I dag har jeg spadd ei grunn grøft langs kanten, for å få bort gress og annet ugress som grodde opp i bedet.
Dette bildet er tatt på samme sted, men andre veien. Her er den nyeste delen av bedet mitt. Jeg sliter også med at "villmarken" som bedet grenser til i bakkant gror inn. Tenker det blir ett prosjekt neste år å få gjort noe med det. I dag har jeg nøyd meg med å røske opp - mest mulig med rot - det som la seg inn over plantene mine.
Dette bildet er grusbedet mitt på sørsiden, da det var helt ny-anlagt og enda ikke under altfor harde angrep av rotugress. Jeg var sååå fornøyd med det, og syns fremdeles dette er (var) ett vakkert bed.
Etter tre år med neglisjering så det sånn ut. Dette bildet er tatt i år, før jeg spadde det om. Grusbedet var det tredje bedet jeg måket opp i vår/sommer. Den eneste planten som ikke ble tatt opp, var praktlewisiaen. Den har jo røtter halv-veis til China, så den lot jeg stå. De øvrige har hatt ett kortere opphold i potter før de ble plantet tilbake i bedet.
Sånn ser det ut nå. Relativt ugressfrit - eller så lite ugress som det er mulig å få til i min hage. Jeg har fått tak i et lite hengerlass med kvarts-grus som jeg har brukt til jord-dekke. Da blir det i det minste mindre frø-ugress. Håper jeg.