Jeg er ikke spesielt høy - småfolk er vel en relativt korrekt beskrivelse av høyde over havet. I front gikk det greit ved hjelp av en gardintrapp. På sidene bakover måtte jeg vasse gjennom snø til over skritthøyde for å komme til. Strevsomt. Og kaldt. Men det gikk.
Snø til brysthøyde eller mer er ikke noe man lager oppstuss om på mine breddegrader. Man er vant til det og mer, og vi som bor i polare strøk er inneforstått med tingenes tilstand og gleder oss bare til denne hvite forskjønnende dynen tiner og blir borte når det nærmer seg midtsommers.
Det er en viss trøst i varmen inni drivhuset, og det som vokser der. Foreløpig bare stiklinger av fjorårets sommerblomster og overvintrere. Men om ikke lenge også frøplanter til grønnsaker og sommerblomster som skal fylle kjøkkenhage og plantekrukker når frosten slipper taket for godt til våren.
Frøpakkene er gjennomgått og sortert og de første ligger klare. I løpet av de nærmeste dagene blir det nok jord-kjenning for noe tomat og sånt, tenker jeg.