.....titter det fram forskjellig fra under snøhaugene. Den siste uka har det storm-tint og de første tøffingene har begynt sesongen :)
Riddersporen ved veggen er som alltid en av de tidligste. Den kommer fra en hage i Brøstadbotn hvor jeg tilfeldigvis var innom for noen år siden. Hagens høyeste når den blomstrer, nydelig lys blå farge.
Meconopsis ettellerannet, trolig kjempevalmuesøster, på baksiden i det nye lange bedet som jeg lagde i fjor. Disse bladene er direkte vakre når de spirer.
Klatrehjelmen på nordsiden, en tøffing som tåler det meste. I går kveld ryddet jeg de visne stenglene fra i fjor, den hadde stukket seg under kledningen på huset og jeg dro ut flere meterlange stengler fra under plankene.
I kjøkkenhagen titter gressløken fram. Hvis jeg ikke husker feil, har denne hvite blomster.
Dessverre er det ikke like fint overalt. Det må ha vært museår, for jeg kan ikke huske å noensinne ha hatt så mye museganger i bedene som jeg finner nå.
Her har smådyra hatt bol i vinter. Byggematerialet er ripsbusken like ved siden av....
Bedet langs avkjørselen - her snor gangene seg fra plante til plante.....det skal bli interessant å se hvor mye som er igjen av de røttene der. Foreløpig er det for bløtt, så jeg rører det ikke.
Og her er bedet på nordsiden. Noen småj%#${+£ har kost seg ordentlig....
Tl tross for alle gropene der det skal være planter, muselort og musebol, tror jeg plantetapet blir relativt beskjedent i år. Mange av plantene som musa beiter på om vinteren, har tidligere pleid å ha nok røtter igjen til å greie å spire. Etter noen år i skogen med yrende museliv under snøen har jeg lært såpass. Noen går nok tapt, men gartneren er optimistisk enda :)