Ei hagevenninne tok turen innom slottet og sjekket, og kunne bekrefte at plantene var invadert av grønn-lus i mengder. Hun fikk tak i lusemiddel og sprayet godt og grundig. Så da jeg kom hjem, var drivhuset lusefritt.
Takk for gode venner!
Plantene fortsatte å vokse og trives, og etterhvert ble de også beskjært litt (toppes, er vel det korrekte uttrykket). Det lakket mot vår, og det var stappfullt i plast-teltet. På grunn av trangboddhet ble det besluttet å flytte ut av overvintringsteltet og til det store drivhuset. Samtidig ble det satt inn en ekstra vifteovn , ettersom det fremdeles kunne bli ganske så kaldt på natta.
Det funka knall! Helt til den natta ei sikring sprakk. Og - ettersom det fins noe som heter Murphys lov - skjedde det samme natt som det ble satt ny kulderekord for april måned i området her.
De som fremdeles så ut til å ha levende røtter, ble klippet - skamklipt er vel et bedre uttrykk. Et utall potter ble tømt ut. Mange sorter var helt utradert, og måtte såes på nytt.
Nedturen var komplett.
To uker seinere ser det betraktelig lysere ut. Det spirer i massevis av frø-potter. Stiklinger donert av hagevenner har erstattet noe av det som gikk tapt. Noen av de som ble klippet kraftig tilbake, viser tegn til ny-dannelse av blader. Som Dahliaen til høyre her - blad fra rota! Det er med andre ord håp i hengende snøre.
Eller - håpet er lysegrønt?
Ei fra nabo-hagelaget hadde overskudd av tomatplanter og har droppet massevis av planter hos meg. Sorter jeg aldri har hørt om engang! Og ei potte med ferdigspirte chiliplanter - passende ettersom jeg hadde kun en chiliplante som fremdeles levde, og den var i en heller miserabel forfatning.
Det var utrolig snilt, og gjør at jeg slipper å starte tomatene fra scratch igjen.
Gode hagevenner er i sannhet gull verd!